Semesteravslutning og karakterer

I disse dager setter vi sluttvurderinger, og da prøver jeg ut noe som jeg ikke har gjort før. Jeg lager til en oppgave i itslearning som heter "Sluttvurdering og forberedelse til elevsamtale." Jeg ber elevene gå inn i karakterboken i itslearning. Jeg har også hyperlenket til de oppgavene og elementene som er bakgrunn for hver vurdering i de ulike fagene ved hjelp av trepekere. I karakterboken i itslearning ligger i tillegg alle underveisvurderingene uten karakter, som også teller med. På bakgrunn av dette må elevene selv foreslå hvilken karakter de tror de får.

På denne måten oppnår jeg at både elevene og jeg er godt forberedt på samtalen om sluttvurderingen. Jeg ser at det er stort sett samsvar mellom mine karakterer og elevenes karakterer. Jeg vet også hvilke elevsamtaler jeg må prioritere først, for å komme de elevene i møte der det er stort sprik mellom mine vurderinger og deres. Jeg understreker selvsagt overfor elevene at det er jeg som setter karakterene, men at det er viktig å få ryddet eventuelle misforståelser og potensielle klager av veien før sluttvurderingen blir satt. Elevenes begrunnelse og mine svar kan jeg ta vare på i karakterboken for videre dokumentasjon i tilfelle klagesaker.

Varieties of English

I Internasjonal Engelsk jobber vi med læreplanmål som sier at elevene skal: "gi eksempler på andre varianter av engelsk enn dem som brukes i det angloamerikanske kjerneområdet, og reflektere over deres særpreg."

I dette arbeidet har vi bruk ressurser på nettet, og spesielt Youtube. Elevene har funnet frem til videosnutter av engelsk som ikke er fra det angloamerikanske kjerneområdet, (og noen som er derifra), og skrevet oppgaver om dette. (Noen av elevene skriver blogger, og postet både video og refleksjoner der.) Jeg har bedt dem om å lytte og å beskrive forskjeller de hører i ordvalg, grammatikk og lyder som de kan identifisere som ulike fra standard engelsk. Ved hjelp av Wikipedia og andre nettsteder hvor engelskvarianter er beskrevet, har de funnet frem til og analysert autentiske og engasjerende eksempler. Elevene klarte å finne og diskutere ulikheter i vokabular, grammatikk og fonetiske variasjoner selv om de ikke hadde kunnskap om lydskrift i særlig grad. Dette var ingen eksakt og vitenskapelig diskusjon, men en utforsking av ulikheter og særpreg ved de ulike variantene, og en diskusjon om hvorfor disse engelskvariantene hørtes ut slik de gjorde. (Historiske grunner, påvirkning fra andre språk i samme språkområde var blant annet en del av det som ble dikutert.)

Noen av videoene vi fant inneholdt banning, så dette er kanskje ikke noe alle ønsker å introdusere i klasserommet. Hvis en er villig til å risikere dette, får en på kjøpet mange morsomme og engasjerende videoer, der potensialet for læring er stort.I tillegg kan en benytte anledningen til å snakke om banning, og hvor viktig det er å tilpasse språket til ulike sosiale situasjonener. Alternativt kan læreren finne en håndfull "godkjente" videoer som elevene kan ta utgangspunkt i.

I fortsettelsen av dette hadde vi en diskusjon om hvilken engelskvariant vi lærer, og hvor den kommer fra. Denne videoen fra David Crystal støtter at en bringer denne diskusjonen inn i klasserommet.

Å flytte med Evernote

Det har vært skikkelig stille på bloggen denne høsten, og grunnen er at jeg har flyttet. I flyttekaoset har vi hatt hjelp av et utrolig snedig lite program, Evernote.

Det var min kloke og flinke tidligere kollega Anne som først introduserte meg for Evernote. Helt enkelt er det et sted der en kan lagre likt og ulikt; bilder, lydsnutter, tekst osv. Vi merket hver kartong med et nummer, og opprettet et nytt notat for hver kartong. Hvert notat ble merket med "tags", merkelapper, og i tillegg skrev vi inn innhold i hver kartong. Evernoe har en app for iPhone, og et grensesnitt for PC. Innhold er søkbart, også på app'en. Når vi pakket var vi nøye med å skrive ned innhold som vi visste vi ville få bruk for (adventskalender, kartong 29...). I flyttekaoset gav Evernote en helt suveren oversikt, og var med på å gjøre flyttingen litt mindre traumatisk.

Google-generasjonen kommer til en skole nær deg

Nå er det kun noen uker igjen til et nytt skoleår. Det som slår meg med fornyet kraft er hvor vanskelig det er å være leder, lærer og elev i dagens skole. Skolen er midt i et paradigmeskifte, som handler om hva kunnskap er, og hvordan denne skal måles og verdsettes. Hvis en leser BT, kan en få inntrykk av at bare PC og Internett hives ut av skolen, så retter alt på seg. Skolen kan gå tilbake til et sted der elever lærte, og ikke kastet vekk tiden på Facebook. Prøv et søk på BT.no om "PC i skolen", så skjønner en fort hva jeg mener.

Dessverre er det ikke så enkelt. PC og Internett er kommet for å bli, også i skolen. Allikevel er det viktig at lærere vet hvilken plass PC og Internett har i undervisningen og evalueringen til en hver tid. Dette er vanskelige ting, og alle involverte parter trenger å skaffe seg erfaring og lære mer, derom er det ikke noen tvil. Båten blir til mens man ror, for å sitere Stig Hjerkinn Haug, igjen.

Noen av de vanskeligste spørsmålene vår 2010 var knyttet til PCer og juks på prøver i fremmedspråk. I en ideell verden "jukser" ingen. Men slik er det dessverre ikke. Hva som oppfattes som juks kan også variere fra person til person. I utgangspuktet vet elever at de ikke har lov til å bruke oversettelsesprogram på prøver. Elever laster ned oversettelsesprogram som de installerer lokalt. Slik er de ikke avhengige av internettoppkobling for å bruke oversettelsesprogrammet. Disse brukes i teksproduksjon uten at læreren ser det, og på prøver i fremmedspråk. Selv om det er nyttig å kunne bruke oversettelsesprogram og vite hvilke styrker og svakheter disse har, så er nok læringsutbyttet lik null, og resultatet på prøven blir selvsagt feil. Problemet for lærer og elev er at de trenger en løsning, og det fort. Den mest nærliggende løsningen synes å være å legge vekk PCen en stund, for å konsentere seg om den typen kunnskap en må ha inn for å fungere som tekstprodusent. Og det må være lov. Hvis noen har noen gode råd i denne sammenhengen kan de poste her.

Generasjonen født etter 1993 kalles Google-generasjonen. De har aldri opplevd et samfunn uten internett. Eirik Newth skriver om dette på forfatterbloggen sin i anledning verdensvevens 20-årsdag. Det er vanskelig å motivere denne generasjonen til å pugge og lære ting utenat. Hvorfor skal en pugge hovedsteder når en kan slå opp på sekunder? Og det er dette som gjør at det er så vanskelig å være lærer og elev i dag; at selve synet vårt på kunnskap er i ferd med å forandre seg.

Hva er kunnskap? Er kunnskap individuell eller kollektiv eller begge deler? Er det kunnskap du har her og nå, eller det du kan finne ut, hvis du googler? Eller kanskje kunnskap er det du kan få til eller få greie på om du bruker ditt personlige læringsnettverk (PLN), hvis du har et? Eller er kunnskap alle disse faktorene, og mer til? Og hva er det vi måler når vi evaluerer og tester?

Sikkert er det at en fortsatt trenger å lære og pugge. En kan for eksempel ikke lære å snakke et fremmedspråk uten å lære seg grunnleggende vokabular og grammatikk i dette språket. Lærere må tørre å ta denne diskusjonen med elever, og tørre å finne frem analoge læringsverktøy om det er disse som passer best i en gitt situasjon. Bok, blyant og papir er ikke ut.

Jeg savner en mer informert offentig debatt om disse tingene. Endel avisers ensidige forkusering på det negative ved PC og Internett i skolen er rett og slett ikke særlig glup. Debatten om de samme tingene som går føre seg på diverse blogger og nettfora er mange hakk hvassere enn det mange aviser kan skilte med. For hvis vi hiver ut alt Internett og PC fra skolen, hvem skal vise de lærende hvordan de kan få fullt utbytte av den kunnskapsrevolusjonen som er i gang, slik at de kan være best mulig forberedt til det jobbmarkedet de møter om noen år? Will Richardson siterer Michael Schrage fra ”Harvard Business Review" hvor Schrage legger frem hvilke mennesker som blir ansatt i dag, og det holder ikke lenger med en god CV. De beste kandidatene til jobber i dag er dem som kan vise til "skills", ferdigheter som de kan dokumentere at de har gjennom web-baserte tjenester som blogger og delte presentasjoner.

Fortsatt god sommer i noen uker til.

Læreplanmål i it's learning

Jeg bruker læreplanmålene i Kunnskapsløftet i it's learning aktivt. Jeg importerer dem fra biblioteket og bruker dem i planleggeren, for å skaffe oversikt for meg selv og elevene. Jeg knytter læreplanmål til perioder i planleggeren, og alle oppgaver og andre aktiviteter i it's learning har læreplanmål knyttet til seg. Slik får vi en nyttig oversikt over hvilke aktiviteter som er knyttet til de ulike læreplanmålene til enhver tid. Nå er det kommet endringer i læreplanene i flere fag i Kunnskasløftet, og jeg vil gjerne ha de oppdaterte planene klare til skolestart.

En har ulike muligheter i it's learning når det kommer til å løse dette problemet. En kan 1) skrive inn helt nye læreplanmål manuelt, 2) legge inn læreplanmål i en mal som en finner i Hjelp-funksjonen i it's learning og så importere dem, eller 3) importere eksisterende læreplanmål fra biblioteket i it's learning, og så redigere dem slik at de blir riktige i forhold til gjeldene planer, og endelig 4) vente på at it's learning oppdaterer læreplanmålene som ligger i biblioteket... (Hvis en søker på "læreplanmål" i Hjelp-funksjonen i it's learning finner en oversikt over de tre første valgene, med steg for steg instruksjoner.)

Etter å ha plundret ganske grundig med ulike løsninger har jeg kommet til at det letteste er å importere de gamle læreplanmålene fra bibliotelet i it's learning, og så redigere disse. Da igjen kan en eksportere de redigerte læreplanmålene, og dele disse med kollegaer. Kanskje dette er noe for Del og Bruk?

Vurdering med it's learning

Jeg var så heldig å få være med en god kollega fra skolen, Anne Bjørnestad, og holde et innlegg på it's learning sin brukerkonferanse om vurdering og it's learning. På Tanks har matematikklærerne utviklet et system for egenvurdering i matematikk, og etter å ha hørt Anne og andre matematikklærere presentere dette, fikk jeg lyst til å prøve noe lignende i fagene mine, norsk og engelsk.

Dette er en oppsummering, med litt nytt som jeg har lært både på konferansen og etter konferansen. Utgangspunktet mitt er at egenvurdering er noe vi er pålagt å drive med, samtidig som det kan gi læringsmessige gevinster og stimulere til refleksjon rundt vurdering for både lærer og elev.

Vurdering & egenvurdering

View more presentations from elibje.

Egenvurderingsopplegget i forbindelse med prøver og innleveringer består av:
1) En egen vurderingsskala i faget i it's learning med en vurdering som heter "venter på egenvurdering"
2) Kommentar i karakterboken
3) En Markin-fil som elevene kan bruke til å rette sin egen prøve
4) Vurderingskriterier i rubrikkform
5) En mulighet for elevene til å vurdere sin egen oppgave med kommentarer, slik at de kan gjøre seg opp en mening om hvordan de bør vurderes, og få en forståelse av vurderingsprosessen og eget nivå.

På brukerkonferansen fikk jeg referert et innlegg fra en lærer som gjorde noe skikkelig lurt. Tom Zachariassen fra Hamar Kommune brukte elevenes eget tekstfelt i oppgaveverktøyet i it's learning til egenvurdering, og så klippet han det ut og limte det inn sammen med lærerens vurdering. Slik tok han vare på både elevens og lærerens vurdering i karakterboken.

Jeg har gitt elevene en undersøkelse, der de må reflektere over vurderingen og sette sin egen karakter, men jeg synes at denne løsningen er mer elegant og enklere. All vurdering blir da samlet på ett sted, og det gjør den mer tilgjengelig for både lærer og elev.

Glogster og sammensatte tekster – Poster Yourself | Text, Images, Music and Video

Glogster – Poster Yourself | Text, Images, Music and Video

Vi jobber med sammensatte tekster i VG1norsk, og nå skal elevene lage en sammensatt tekst ved hjelp av Glogster. Det blir spennende å se hvilke resultater en får, og nå må jeg sette meg ned for å finne og lage gode evalueringskriterier for sammensatte tekster.

Jeg har fått anbefalt boken Sammensatte tekster av Liestøl, Fagerjord og Hannemyr, og den gir mange, gode innspill. Men jeg savner et skikkelig kapittel om vurdering, kanskje det vanskeligste når en tar en "ny" sjanger i bruk. Forfatterne kunne ha kommet med et eksempel, selv om de sier at det ikke er: "hensiktsmessig å sette opp detaljerte kriterier..." (2009:132)

Lydopptaker for muntlig vurdering

En av mine absolutte favoritter i it's learning er lydopptakeren. Den er enkel i bruk, og en trenger ikke alltid ekstern mikrofon for å få et opptak av akseptablel kvalitet. Nå har jeg blitt norsklærer, og selv om jeg ikke føler med helt som et vurderingstroll enda, så føler jeg presset når det gjelder å skaffe til veie gode vurderingsgrunnlag i hele tre karakterer.

Jeg har bedt elevene om å skrive en nyttårstale, som de leser inn ved å bruke enten lyd- eller videoopptaker. En finner disse under sett inn i editoren, se bildet. Elevene leverer en word-fil og et lyd- eller bildeklipp hvor de "holder" talen, og på den måten får jeg en muntlig tekst. Da kan en snakke om både innhold og stemmebruk, og læreren kan glede seg over taler som er helt på høyde med det Jens presterer, og enkelte ganger langt over, i hver fall om en teller denne talen med...

En kan også tenke seg at en kan dokumentere samtaler, både mellom elever og mellom lærer og elever.

LMS vs. Web 2.0 - igjen

Over en måned er gått siden vi (Torill, Bjørn Olav og jeg) leverte oppgaven vår, LMS og Web 2.0.

Dels har tiden gått ekstemt fort, og dels har jeg vært opptatt med andre skriveprosjekt, så noen oppsummering på bloggen har det ikke vært tid til så langt.


Nå har produktet modnet i noen uker, og det inntrykket som sitter igjen, er at det har vært en utrolig lærerik, hyggelig og utfordrene prosess. Lærerik fordi jeg fikk jobbe med fantastisk flinke mennesker og fordi vi hadde så ulik bakgrunn, og derfor brakte ulik kompetanse inn i prosjektet. I tillegg var det morsomt og utfordrene, (og noen ganger forvirrende), å jobbe med en helt ny funksjonalitet, Wikispaces. Med noen unntak var det lett å bruke Wiki, og fantastisk at slike verktøy er (nesten) gratis tilgjengelig.

Når det gjelder læreprosessen rundt selve oppgaven har den vært uvurderlig og gitt meg selvtillit i forhold til et tema som har engasjert meg. Hvis jeg skal oppsummere resultatet for egen del i noen setninger, må det være at LMS og Web 2.0 i mye mindre grad enn jeg trodde er motsetninger i lærerens læringsdesign. Noen pedagoger og IKT-brukere har sterke meninger i forhold til både Web 2.0 og læringsplattform, og dette er slik det bør være for at verden, og teknologien, skal bevege seg fremover. I tillegg er ikke grensene mellom LMS og Web 2.0 absolutte når en begynner å problematisere begrepene. Ellers er det jo forskjell på LMS'er da... Engasjement er av det gode, selv om tempraturen er høy.

Arne Krokan har vært en dyktig lærer, veileder og inspirator, it's learning har vært en tålmodig og raus arbeidsgiver.

Nå er det snart tid for et siste møte med de andre studentene, og planen er at vi skal lage video... Gleder meg.

Ellers skal jeg snart bli lærer igjen, og gleder meg til å møte virkeligheten med et smell!

Pris til Flåtestad ungdommskole

Jeg ble glad da jeg leste at Flåtestad ungdommskole hadde fått en pris for å klare å skape et miljø for inkludering og trivsel. Flåtestad er en av skolene jeg har hatt gleden av å besøke i for å holde kurs. Rektor Frode Germeten fortalte meg noe som jeg aldri har glemt: "Hvis jeg lurer på noe IKT-greier, så spør jeg bare et par elever. Jeg inviterer dem opp på kontoret, og så hjelper de meg. Alle blir glade og jeg lærer noe nytt." Ikke så rart at en skole med en slik leder vinner en pris?

LMS eller Web 2.0?

Jeg hoder på å skrive en oppgave sammen med Torill og Bjørn Olav om LMS og Web 2.0. Ofte møter en holdninger som får det til å høres ut som disse to "digitale feltene" er i total opposisjon til hverandre, og dette (blant annet) var det som vekket nysgjerrigheten vår. Vi satt med en mengde spørsmål slik som: Hvordan definerer en LMS og Web 2.0, og hvor ligger egentlig de viktigste forskjellene? Hvilke typer digitale tjenester er det faktisk lærere og elever bruker? Og hva med den digitale kompetansen til læreren som skal introdusere de digitale ressursene for sine elever/studenter? Læreren må være i stand til å vurdere og kjenne til et bredt repertoar av digitale tjenester både i LMS og i Web 2.0 verdenen for å velge riktig for elevene sine. I tillegg må læreren ha selvtillit for å kunne invitere elever med inn i beslutningsprosesser omkring disse digitale tjenestene. Videre: må et læringsmiljø være helt åpent som noen forskere og pedagoger mener, og hva menes egentlig med åpenhet? Hva med de lærendes personvern og alder? Hva må læreren tenke på i forhold til disse faktorene?

Vi har samlet inn materiale som "sammenlikner" to grupper, "vanlige" lærere (og elever), og en "spydspissgruppe", deltagere i uformelle IKT-nettverk, bloggere, e-pedagoger osv, dvs. mennesker som av en eller annen grunn har markert seg på den digitale arenaen i utdanningsnorge. I tillegg har vi dybde-intervjuet noen fra "spydspissgruppen". Ingen enkle svar peker seg ut, men et nyansert "både og" svar virker mest sannsynlig.

Det er mange hensyn å ta, men det viktigste synes å være at en har valgmuligheter, og kompetanse til å navigere i dette landskapet. Lærere, elever, studenter, og fag er ulike. Skole, utdanning og læring er kompliserte felt. Kanskje er det slik at LMS'et ikke er dødt enda, slik som noen hevder? Det som er sikkert er at store, tunge systemer og institusjoner som ikke kan snu seg raskt er utsatt i den digitale verdenen.