Hvilke digitale fotspor vil datteren min legge etter seg, tenker Will Richardson,i "Footprints in the Digita Age?" og vil de være representative for hennes kreativitet, vil de være av noen verdi? Richardson argumenterer for at en ikke nødvendigvis trenger å være skeptisk eller redd for alle disse sporene, men at de representerer en verdi, en mulighet for læring som gir den lærende helt nye muligheter. De millioner som nå har mulighet til å publisere og bygge nettverk skaper de sosiale nettverkene sammen.
Som en konsekvens av utviklingen av disse sosiale nettverkene må læring bevege seg fra en "supply-push"-modell, hvor læring sees som en måte å bygge en struktur av kunnskapselementer i den lærendes hode, til en "demand-pull"-modell, der den lærende i større grad eier læringsprosessen, ut i fra behov der og da, og lærer i sosiale praksisfelleskap, gjerne globale. Richardson legger frem Web 2.0 publisering som et mulig slikt praksisfelleskap der læring kan foregå. Utdanningssektorens og skoleverkets største tabbe er, ifølge Richardson, at vi unnlater å lære studenter og elever å ta i bruk disse teknologiene, å hjelpe lærende til å: "...grow powerful, individualized networks of learning that bloom on the Web, and helping them do this effectively, ethically and safely."
Som lærer kan jeg gjøre forandringer som noen lærere (og bloggere) allerede har gjort. Mange andre faktorer vil påvirke min arbeidssituasjon, men her har jeg forsøkt å fokusere på det læreren kan gjøre, helt konkret, og laget en liste inspirert av Richardson:
-Jeg kan dele ressurser med andre lærere gjennom del og bruk, og støtte meg til et felleskap av andre lærere i det jeg og elevene mine prøver ut ny teknologi i undervisningen.
-Jeg kan la elevene mine skrive blogger. (Dette er Ann Michalsen sine elever.)
-Jeg kan la elevene mine lage sine egne Netwibes sider, der de legger til blogger og andre ressurser som de synes er gode.
- Jeg kan la elever produsere egne tester og oppgaver i it's learning og dele dem med andre klasser og elever/lærere. Kanskje får vi noe tilbake?
-Jeg kan prøve å engasjere elevene mine i en fortolkning av læreplanen.
-Jeg kan forsøke å skape et praksisfelleskap sammen med andre lærere og elever, hvor vi utveksler erfaringer om og vurderer digitale ressurser som Diglib, NDLA, og andre digitale tjenester.
Hadde elevene mine lært noe om det å være i lærende nettverk? Kan dette være en start? Og hva må ledelsen på skolen min gjøre for å støtte elever og lærere i dette arbeidet?
Bildet er i fra http://www.fotosearch.com/photos-images/footprints.html
3 kommentarer:
Digitale spor om det er nettbank, bompasseringer, web2.0 eller annet er en del av vår hverdag. Det må vi forholde oss til på godt og vondt. Web2.0-sporene etterlater de fleste screenagers seg mange av. Nettetikk og trø-varsomt må derfor bli en viktig del av opplæringen i skole. Selv om screenagers vet om dette så er det mange "overtramp" i cyberspace. F.eks. en av ungdommene i omgangskretsen med nylig ervervet bil-lapp på Facebook: I kveld kjøre jeg pirattaxi. Bare ring xxxxxxx. Stort nedslagsfelt når man har 300 venner på facebook og hver av disse har sine 300 venner.
Du skriver veldig bra og reflektert rundt Learning 2.0 og bl.a. annet hva du som lærer kan og bør gjøre for å selv være en del av et sosialt læringsnettverk og samtidig lære elevene opp i det å være en del av et lærende nettverk. Hva ledelsen på skolen bør og skal gjøre for å støtte deg som lærer og dine elever er et godt spørsmål her.
Se også mitt bloggeinnlegg rundt disse to artiklene: http://torill28.wordpress.com/2009/06/09/l%c3%a6re-for-a-l%c3%a6re-og-l%c3%a6ring-2-0/
Jeg tenker at digital dannelse er å skjønne konsekvensene av de digitale sporene, -blant annet. Disse sporene må vi utnytte bedre også i skolen, vi må utnytte mulighetene for å samarbeide smartere, for å dele og faktisk gjøre ting sammen. Det betyr vi må designe helt nye og andre typer læreprosesser, og her ser jeg at LMS-ene også vil endre bruksform og karakter. Så du har mange oppgaver foran deg Elisa :)
Legg inn en kommentar