fredag 17. desember 2010

Varieties of English

I Internasjonal Engelsk jobber vi med læreplanmål som sier at elevene skal: "gi eksempler på andre varianter av engelsk enn dem som brukes i det angloamerikanske kjerneområdet, og reflektere over deres særpreg."

I dette arbeidet har vi bruk ressurser på nettet, og spesielt Youtube. Elevene har funnet frem til videosnutter av engelsk som ikke er fra det angloamerikanske kjerneområdet, (og noen som er derifra), og skrevet oppgaver om dette. (Noen av elevene skriver blogger, og postet både video og refleksjoner der.) Jeg har bedt dem om å lytte og å beskrive forskjeller de hører i ordvalg, grammatikk og lyder som de kan identifisere som ulike fra standard engelsk. Ved hjelp av Wikipedia og andre nettsteder hvor engelskvarianter er beskrevet, har de funnet frem til og analysert autentiske og engasjerende eksempler. Elevene klarte å finne og diskutere ulikheter i vokabular, grammatikk og fonetiske variasjoner selv om de ikke hadde kunnskap om lydskrift i særlig grad. Dette var ingen eksakt og vitenskapelig diskusjon, men en utforsking av ulikheter og særpreg ved de ulike variantene, og en diskusjon om hvorfor disse engelskvariantene hørtes ut slik de gjorde. (Historiske grunner, påvirkning fra andre språk i samme språkområde var blant annet en del av det som ble dikutert.)

Noen av videoene vi fant inneholdt banning, så dette er kanskje ikke noe alle ønsker å introdusere i klasserommet. Hvis en er villig til å risikere dette, får en på kjøpet mange morsomme og engasjerende videoer, der potensialet for læring er stort.I tillegg kan en benytte anledningen til å snakke om banning, og hvor viktig det er å tilpasse språket til ulike sosiale situasjonener. Alternativt kan læreren finne en håndfull "godkjente" videoer som elevene kan ta utgangspunkt i.

I fortsettelsen av dette hadde vi en diskusjon om hvilken engelskvariant vi lærer, og hvor den kommer fra. Denne videoen fra David Crystal støtter at en bringer denne diskusjonen inn i klasserommet.

mandag 6. desember 2010

Å flytte med Evernote


Det har vært skikkelig stille på bloggen denne høsten, og grunnen er at jeg har flyttet. I flyttekaoset har vi hatt hjelp av et utrolig snedig lite program, Evernote.

Det var min kloke og flinke tidligere kollega Anne som først introduserte meg for Evernote. Helt enkelt er det et sted der en kan lagre likt og ulikt; bilder, lydsnutter, tekst osv. Vi merket hver kartong med et nummer, og opprettet et nytt notat for hver kartong. Hvert notat ble merket med "tags", merkelapper, og i tillegg skrev vi inn innhold i hver kartong. Evernoe har en app for iPhone, og et grensesnitt for PC. Innhold er søkbart, også på app'en. Når vi pakket var vi nøye med å skrive ned innhold som vi visste vi ville få bruk for (adventskalender, kartong 29...). I flyttekaoset gav Evernote en helt suveren oversikt, og var med på å gjøre flyttingen litt mindre traumatisk.

mandag 2. august 2010

Google-generasjonen kommer til en skole nær deg


Nå er det kun noen uker igjen til et nytt skoleår. Det som slår meg med fornyet kraft er hvor vanskelig det er å være leder, lærer og elev i dagens skole. Skolen er midt i et paradigmeskifte, som handler om hva kunnskap er, og hvordan denne skal måles og verdsettes. Hvis en leser BT, kan en få inntrykk av at bare PC og Internett hives ut av skolen, så retter alt på seg. Skolen kan gå tilbake til et sted der elever lærte, og ikke kastet vekk tiden på Facebook. Prøv et søk på BT.no om "PC i skolen", så skjønner en fort hva jeg mener.

Dessverre er det ikke så enkelt. PC og Internett er kommet for å bli, også i skolen. Allikevel er det viktig at lærere vet hvilken plass PC og Internett har i undervisningen og evalueringen til en hver tid. Dette er vanskelige ting, og alle involverte parter trenger å skaffe seg erfaring og lære mer, derom er det ikke noen tvil. Båten blir til mens man ror, for å sitere Stig Hjerkinn Haug, igjen.

Noen av de vanskeligste spørsmålene vår 2010 var knyttet til PCer og juks på prøver i fremmedspråk. I en ideell verden "jukser" ingen. Men slik er det dessverre ikke. Hva som oppfattes som juks kan også variere fra person til person. I utgangspuktet vet elever at de ikke har lov til å bruke oversettelsesprogram på prøver. Elever laster ned oversettelsesprogram som de installerer lokalt. Slik er de ikke avhengige av internettoppkobling for å bruke oversettelsesprogrammet. Disse brukes i teksproduksjon uten at læreren ser det, og på prøver i fremmedspråk. Selv om det er nyttig å kunne bruke oversettelsesprogram og vite hvilke styrker og svakheter disse har, så er nok læringsutbyttet lik null, og resultatet på prøven blir selvsagt feil. Problemet for lærer og elev er at de trenger en løsning, og det fort. Den mest nærliggende løsningen synes å være å legge vekk PCen en stund, for å konsentere seg om den typen kunnskap en må ha inn for å fungere som tekstprodusent. Og det må være lov. Hvis noen har noen gode råd i denne sammenhengen kan de poste her.

Generasjonen født etter 1993 kalles Google-generasjonen. De har aldri opplevd et samfunn uten internett. Eirik Newth skriver om dette på forfatterbloggen sin i anledning verdensvevens 20-årsdag. Det er vanskelig å motivere denne generasjonen til å pugge og lære ting utenat. Hvorfor skal en pugge hovedsteder når en kan slå opp på sekunder? Og det er dette som gjør at det er så vanskelig å være lærer og elev i dag; at selve synet vårt på kunnskap er i ferd med å forandre seg.

Hva er kunnskap? Er kunnskap individuell eller kollektiv eller begge deler? Er det kunnskap du har her og nå, eller det du kan finne ut, hvis du googler? Eller kanskje kunnskap er det du kan få til eller få greie på om du bruker ditt personlige læringsnettverk (PLN), hvis du har et? Eller er kunnskap alle disse faktorene, og mer til? Og hva er det vi måler når vi evaluerer og tester?

Sikkert er det at en fortsatt trenger å lære og pugge. En kan for eksempel ikke lære å snakke et fremmedspråk uten å lære seg grunnleggende vokabular og grammatikk i dette språket. Lærere må tørre å ta denne diskusjonen med elever, og tørre å finne frem analoge læringsverktøy om det er disse som passer best i en gitt situasjon. Bok, blyant og papir er ikke ut.

Jeg savner en mer informert offentig debatt om disse tingene. Endel avisers ensidige forkusering på det negative ved PC og Internett i skolen er rett og slett ikke særlig glup. Debatten om de samme tingene som går føre seg på diverse blogger og nettfora er mange hakk hvassere enn det mange aviser kan skilte med. For hvis vi hiver ut alt Internett og PC fra skolen, hvem skal vise de lærende hvordan de kan få fullt utbytte av den kunnskapsrevolusjonen som er i gang, slik at de kan være best mulig forberedt til det jobbmarkedet de møter om noen år? Will Richardson siterer Michael Schrage fra ”Harvard Business Review" hvor Schrage legger frem hvilke mennesker som blir ansatt i dag, og det holder ikke lenger med en god CV. De beste kandidatene til jobber i dag er dem som kan vise til "skills", ferdigheter som de kan dokumentere at de har gjennom web-baserte tjenester som blogger og delte presentasjoner.

Fortsatt god sommer i noen uker til.

torsdag 1. juli 2010

Læreplanmål i it's learning

Jeg bruker læreplanmålene i Kunnskapsløftet i it's learning aktivt. Jeg importerer dem fra biblioteket og bruker dem i planleggeren, for å skaffe oversikt for meg selv og elevene. Jeg knytter læreplanmål til perioder i planleggeren, og alle oppgaver og andre aktiviteter i it's learning har læreplanmål knyttet til seg. Slik får vi en nyttig oversikt over hvilke aktiviteter som er knyttet til de ulike læreplanmålene til enhver tid. Nå er det kommet endringer i læreplanene i flere fag i Kunnskasløftet, og jeg vil gjerne ha de oppdaterte planene klare til skolestart.

En har ulike muligheter i it's learning når det kommer til å løse dette problemet. En kan 1) skrive inn helt nye læreplanmål manuelt, 2) legge inn læreplanmål i en mal som en finner i Hjelp-funksjonen i it's learning og så importere dem, eller 3) importere eksisterende læreplanmål fra biblioteket i it's learning, og så redigere dem slik at de blir riktige i forhold til gjeldene planer, og endelig 4) vente på at it's learning oppdaterer læreplanmålene som ligger i biblioteket... (Hvis en søker på "læreplanmål" i Hjelp-funksjonen i it's learning finner en oversikt over de tre første valgene, med steg for steg instruksjoner.)

Etter å ha plundret ganske grundig med ulike løsninger har jeg kommet til at det letteste er å importere de gamle læreplanmålene fra bibliotelet i it's learning, og så redigere disse. Da igjen kan en eksportere de redigerte læreplanmålene, og dele disse med kollegaer. Kanskje dette er noe for Del og Bruk?

fredag 30. april 2010

Vurdering med it's learning

Jeg var så heldig å få være med en god kollega fra skolen, Anne Bjørnestad, og holde et innlegg på it's learning sin brukerkonferanse om vurdering og it's learning. På Tanks har matematikklærerne utviklet et system for egenvurdering i matematikk, og etter å ha hørt Anne og andre matematikklærere presentere dette, fikk jeg lyst til å prøve noe lignende i fagene mine, norsk og engelsk.

Dette er en oppsummering, med litt nytt som jeg har lært både på konferansen og etter konferansen. Utgangspunktet mitt er at egenvurdering er noe vi er pålagt å drive med, samtidig som det kan gi læringsmessige gevinster og stimulere til refleksjon rundt vurdering for både lærer og elev.



Egenvurderingsopplegget i forbindelse med prøver og innleveringer består av:
1) En egen vurderingsskala i faget i it's learning med en vurdering som heter "venter på egenvurdering"
2) Kommentar i karakterboken
3) En Markin-fil som elevene kan bruke til å rette sin egen prøve
4) Vurderingskriterier i rubrikkform
5) En mulighet for elevene til å vurdere sin egen oppgave med kommentarer, slik at de kan gjøre seg opp en mening om hvordan de bør vurderes, og få en forståelse av vurderingsprosessen og eget nivå.

På brukerkonferansen fikk jeg referert et innlegg fra en lærer som gjorde noe skikkelig lurt. Tom Zachariassen fra Hamar Kommune brukte elevenes eget tekstfelt i oppgaveverktøyet i it's learning til egenvurdering, og så klippet han det ut og limte det inn sammen med lærerens vurdering. Slik tok han vare på både elevens og lærerens vurdering i karakterboken.

Jeg har gitt elevene en undersøkelse, der de må reflektere over vurderingen og sette sin egen karakter, men jeg synes at denne løsningen er mer elegant og enklere. All vurdering blir da samlet på ett sted, og det gjør den mer tilgjengelig for både lærer og elev.

tirsdag 9. februar 2010

Glogster og sammensatte tekster – Poster Yourself | Text, Images, Music and Video

Glogster – Poster Yourself | Text, Images, Music and Video

Vi jobber med sammensatte tekster i VG1norsk, og nå skal elevene lage en sammensatt tekst ved hjelp av Glogster. Det blir spennende å se hvilke resultater en får, og nå må jeg sette meg ned for å finne og lage gode evalueringskriterier for sammensatte tekster.

Jeg har fått anbefalt boken Sammensatte tekster av Liestøl, Fagerjord og Hannemyr, og den gir mange, gode innspill. Men jeg savner et skikkelig kapittel om vurdering, kanskje det vanskeligste når en tar en "ny" sjanger i bruk. Forfatterne kunne ha kommet med et eksempel, selv om de sier at det ikke er: "hensiktsmessig å sette opp detaljerte kriterier..." (2009:132)

tirsdag 19. januar 2010

Lydopptaker for muntlig vurdering


En av mine absolutte favoritter i it's learning er lydopptakeren. Den er enkel i bruk, og en trenger ikke alltid ekstern mikrofon for å få et opptak av akseptablel kvalitet. Nå har jeg blitt norsklærer, og selv om jeg ikke føler med helt som et vurderingstroll enda, så føler jeg presset når det gjelder å skaffe til veie gode vurderingsgrunnlag i hele tre karakterer.

Jeg har bedt elevene om å skrive en nyttårstale, som de leser inn ved å bruke enten lyd- eller videoopptaker. En finner disse under sett inn i editoren, se bildet. Elevene leverer en word-fil og et lyd- eller bildeklipp hvor de "holder" talen, og på den måten får jeg en muntlig tekst. Da kan en snakke om både innhold og stemmebruk, og læreren kan glede seg over taler som er helt på høyde med det Jens presterer, og enkelte ganger langt over, i hver fall om en teller denne talen med...

En kan også tenke seg at en kan dokumentere samtaler, både mellom elever og mellom lærer og elever.